Bygget er del av en desentralisert museumsstruktur, som har som mål å knytte sammen den spredte kysthistorien i Helgeland med de vidstrakte naturlandskapene i regionen.

Utformingen av prosjektet er inspirert av den lokale bygningstypologien kjent som «notheng»: enkle, men landemerkeaktige trekonstruksjoner der fiskerne hengte garnene sine til tørk. Disse folkelige byggene minnet om små katedraler, og ble også brukt til sosiale sammenkomster.

Takets form er inspirert av de særegne formene til lokale seilbåter og de svake kurvene i regionens fjellformasjoner.